Portrett: Vita Heine

Matematikeren som sloss med gutter.

Det var aldri planen å bli syklist, men en barndom som stilte store krav og som tidvis var preget av rampestreker og håndgemeng med det motsatte kjønn, har ført Vita Heines kloke hode til suksess både på og utenfor sykkelarenaen.

TEKST: Kjetil Rakkenes Anda
FOTO: Sykkelmagasinet, Scanpix.

 

Vita Heine har alltid hatt lyst til å lykkes med noe. Som barn var konkurranseinstinktet så stort at hun til tider kunne kaste fra seg både sjakkbrikker og kort da hun spilte sammen med moren. Skremt av datterens raseri, spilte heller Vitas største supporter litt dårligere for å la datteren vinne, noe som trigget det unge temperamentet ytterligere.

Om det ikke var syklist hun ville bli, skulle hvertfall Vita Heine (født Vita Petersone) gjøre det godt på ett eller annet område. Med mamma som lærer skjønte hun tidlig viktigheten av å lykkes på skolen, og med matematikken som favorittfag, strålte den unge latvieren fra skolebenken.

Karakterboken bar preg av en seriøs student som mestret sine oppgaver godt. Men selv om skolehverdagen tegnet et bilde av en ordentlig jente, hadde Vita sine utfordringer som ung. Mamma måtte flere ganger tilkalles av lærere for å prate om datteren rampete oppførelsen.

– Jeg var nesten litt hyperaktiv. Mor var flau, minnes Vita i dag.

For å vokse opp i en liten bygd i Latvia, byr ikke på særlig mange fritidsaktiviteter. Derfor brukte hun mye av tiden utenfor skolen på å leke sammen med sine venner, klatre i trær, løpe rundt og…knuse ting.

– Jeg var full av energi. Jeg sloss ofte med gutter, og vant, men så var jeg jente også, da, smiler 32-åringen.

Heine etter Flandern rundt 2017

Oppførselen prellet etter hvert av. Som tenåring begynte unge Vita å drømme om et opphold i utlandet, og på et tidspunkt sto valget mellom Norge og USA.

Valget falt på Vest-Agder og Kvås folkehøgskole. En kristen skole som ble nedlagt i 2006, men hvor hun rakk å forelske seg i både landet og en gutt.

Carl Fredrick Heine fant tonen med jenten fra Latvia. Og etter hvert som året var omme, bestemte Vita seg for å bli værende i Norge i stedet for å dra tilbake til Latvia hvor hun hadde universitetsplass.

Ferden gikk til Carl Fredricks hjemby, Bergen. Her begynte Vita sin utdanning som aktuar. Det vil si forsikringsmatematiker, som går ut på å analysere finansiell risiko for forsikringsselskaper. Heine skal med andre ord få god bruk for matematikk-kunnskapene.

Kulturforskjellene

Som sykkelrytter beskrives Vita Heine som en fighter av de sjeldne. Frem til 2017 ble hun trent av Knut Bøe, bergenseren som også styrte spakene i arbeidet rundt det eminente talentet, Bjørn Stenersen. Og Bøe trekker faktisk paralleller mellom de to ”bergenserne”.

Treningsviljen og disiplinen er noe veteranen kjenner igjen hos norgesmesteren fra 2016 og 2017. Også tidligere trener Marit Sælemyr, og nåværende Morten Mørland, mener Heine skiller seg ut med sin ekstreme råskap og seriøsitet i treningsarbeidet – ingen snarveier tas. Egenskaper Heine drar meg seg fra sin bakgrunn i Latvia.

For på samme måte som hun fikk kultursjokk da hun kom til Norge for første gang, har hun også lagt merke til kulturelle forskjeller innen treningen hvis hun sammenligner seg selv med enkelte norske utøvere.

– Når man er yngre, tror jeg man må jobbe hardere i Latvia enn i Norge. Bare det å jobbe hardt på skolen for eksempel. I tillegg er det flere i Latvia som må begynne å jobbe tidlig for å ha råd til å kjøpe seg PC og mobiltelefon.

På den måten tror hun dette kan vises igjen på sykkelsetet.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Samtidig understreker hun at ikke hele den norske kulturen er slik. Hun har mang en gang latt seg imponere over norske råtasser som prioriterer syklingen først – det med enkle, men effektive kår.

– Ta Kristoff for eksempel. Selv om han er en av verdens beste, sitter han i en mørk garasje på rulle han også. Det er ikke noe fancy greier, sier Heine.

Heine på toppen av podiet under NM 2017.

En krevende utøver å trene

Og det er med enkle kår Heine har kjempet seg til toppen også. Nå har riktignok Kristoff fått seg nytt hus med eget treningsrom – langt mer eksklusivt enn fra tidligere år. Men Heine kan foreløpig ikke sammenlignes med Kristoffs målestokk i internasjonal skala. Ikke ennå.

Hennes første møte med verdenseliten kom 2013 da hun for egen regning dro til VM i Toscana i 2013. På tidspunktet var hun fortsatt ikke norsk statsborger, men i hjemlandet satset man ikke særlig på kvinnesykling.

Den håpefulle ringte likevel til det latviske forbundet med et tilbud om å dra for egen regning, og fikk sitt ja. Bergen Cykleklubb var behjelpelige og stilte med støtteapparat, deriblant Sælemyr.

Resultatmessig var ikke verdensmesterskapet mye å rope hurra for, men en 39. plass på tempoen og et ikke fullført landeveisritt, ga likevel Heine et bilde på hvor lista lå.

I påfølgende år skal hun jobbe steinhardt for å nå toppen. Det gjerne på egenhånd. Hun er den soleklart beste kvinnelige syklisten i Bergen CK, og i rittene må hun klare seg helt på egenhånd.

Derfor ble det også ekstremt mange angrep, det beste og nesten eneste verktøyet for å tukte etablerte lag som CK Victoria og Team Hitec Products. Fra august 2014 får hun betalt for strevet og skriver kontrakt med sistnevnte etter å blant annet ha kjørt seg til en sterk sjetteplass sammenlagt i Tour de Bretagne Féminin samme sommer.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Sesongenes løp vitner om en rytter i utvikling. Når vi skriver 2017 er Vita Heine regjerende norsk mester i både fellesstart og temposykling for andre året på rad, og i år tok hun det attpåtil med sykdom i kroppen. Ingen av hennes trenere så langt vil imidlertid karakterisere Heine som noen enkel utøver å trene.

– Hun er komplisert som person og spør gjerne mye i treningsarbeidet, forteller Knut Bøe.

Også Sælemyr og Mørland tegner et bilde av en rytter som er krevende å veilede – en utøver som graver mye og stiller kritiske spørsmål til hvorfor man velger å gjøre ting slik man gjør.

– Jeg tror nok det har med usikkerheten å gjøre, som følge av at hun begynte sent, sier Bøe, og får støtte fra Mørland.

– De fleste gode utøvere kjennetegnes av det: At de er nysgjerrige på hvordan de utvikler seg – de er sjefen i eget prosjekt. Det er de som skal bli gode på sykkel, ikke treneren. Så det er veldig bra med Vita, at hun er nysgjerrig både når det går bra og dårlig, forklarer Mørland.

Et veiskille

Oppskriften har gitt suksess. Beinhardt arbeid over tid, med en råskap i bunn, har ført Vita Heine til toppen av norsk sykkelsport.

Nå gjenstår det hardeste arbeidet for å nå drømmen, nemlig å bli best i verden. Personlige årsaker førte til at Bøe trakk seg ut av treningsarbeidet, men inn kom Mørland til 2017-sesongen.

Det første Heine spurte sin nye trener om var: ”Hva skal til for å vinne VM i Bergen?”

Til nå hadde hun bevist sin kapasitet, men ble frakjørt da bakkene ble for bratte og harde. Bergen-løypa bærer som kjent preg av denne type bakker, og det er nettopp dette som har vært fokusområdet i inneværende sesong. Styrketrening ble implementert i større skala, noe som foreløpig har gitt resultatene man håpet på.

Før NM fortalte Mørland til Sykkelmagasinet at mesterskapet i Stjørdal ville bli en foreløpig pekepinn på om de er i rute. Resultatene taler for seg selv.

Skulle Heine gå hen og vinne VM i Bergen, vil det likevel anses som en sensasjon. Hun har fortsatt kun syklet som proff i litt over tre år, og har fortsatt et stykke opp til heltidsutøverne som vinner de største rittene.

Heine i aksjon under OL i Rio.

Høsten 2017 blir på mange måter en viktig tid for bergenseren. Kvinnesykling er som kjent en lite lukrativ idrett, og som mange andre må Heine jobbe ved siden av.

For øyeblikket er hun ansatt i 50 prosent stilling i Tryg. De resterende 50 har hun permisjon fra jobben for å studere, og etter VM er permisjonen over. Det betyr at hun kan måtte finne seg i å gå tilbake til 100 prosentstillingen i Tryg, men det lar seg ifølge Heine ikke kombinere med all reisingen som syklingen fører med seg.

Derfor står hun nå ved et veiskille. Hun tviler på at hun legger sykkelen på hylla, men vil heller ikke kutte båndene til arbeidslivet. Det kommer strengt tatt en hverdag også etter sykkelkarrieren for 32-åringen (fyller 33 i november 2017).

– Det er vanskelig. Hadde jeg vært yngre kunne jeg gått all in, men det er et økonomisk spørsmål også her. Det går an å leve billigere, men da må også mannen min støtte meg mer økonomisk. På den andre siden er sykling en sårbar karriere. La oss si at jeg sier opp jobben og satser 100 prosent sykkel, men krasjer stygt og ødelegger alt jeg har satset?

Heine blir bekymret i blikket når hun spekulerer på hva høsten skal bringe.

Hun innrømmer at hun må bruke energi på å finne ut hva hun vil før VM går av stabelen. Skal ti års kamp for å nå toppen avbrytes når hun har vært nærmere enn aldri før, eller skal hun trosse det sikre og fortsette sin intense krig med de andre verdensstjernene?

Som hennes tidligere og nåværende trener sier: Vita er smart. Veldig smart. Aller først handler det om å få omsatt alt arbeidet til størst mulig suksess i Bergen.

Deretter skal kommer valget om hun skal være matematiker eller syklist.

Dette intervjuet sto på trykk i Sykkelmagasinets spesialutgave om VM i Bergen.

KATEGORIER
AktueltKlassikerneNorske rittProfiler

RELATERTE INNLEGG