Mitt første modelloppdrag

Det er ikke bare drømmen om profflivet som preger hverdagen. Endelig skulle en annen drøm gå i oppfyllelse.

Av: Krister Hagen, Team Coop

Jeg har alltid hørt fra min far at han har gjort et eller annet modelloppdrag, men jeg trodde nok ikke jeg skulle få oppleve det. Selv om jeg kanskje har høyden, en relativt veltrent kropp og mørk tykk manke, har jeg ikke hatt helt troen. Men i slutten av januar fikk jeg telefonen jeg har ventet på. Directeur sportif, Olav Aleksander Benjaminsen, ville ha meg som modell for det nye sykkeltøyet for 2017. Som vanlig slang han en og annen kommentar om solarium og hva jeg burde tenke på før jeg skulle på catwalken. Etter nesten to uker på Gran Canaria hadde jeg fått en fin farge, samt at godtestopp fra mandag til torsdag i et par måneder hadde gitt gode resultater. Dette skulle jeg fikse.

• LES OGSÅ: Drømmen om gull. Eurobonus-gull

(Bloggen fortsetter under bildet)

Jeg møtte opp på Racing Depot i Sandnes klokken 10.00 to dager etter. DS Olav og coach Magnus Børresen var klare med tøyet og jeg stakk umiddelbart på handicaptoalettet for å skifte. Smukk på, helt rått, dette er som julaften for syklister på mitt nivå. Nytt tøy, nye modeller og nye farger. Vi går i år for hvite drakter, sorte bukser og blå detaljer. En meget god kombinasjon som både jeg og Racing Depots egen designer var strålende fornøyd med. Drakten er ren og pen, og den kommer til å bli godt synlig i feltet.

• LES OGSÅ: Nytt Coop-tilskudd: Det uslåelige vinnerinstinktet

Klokken 11.00 bar det inn på Spinn Sykkeshop i Sandnes der jeg møtte redaktøren for Sykkelmagasinet, som også skriver for procycling.no. Der gikk jeg «catwalk» og hadde et intervju om året som kommer. Tiden gikk og praten gikk lett. Olav og Sykkelmagasinet fikk knipset det de trengte, mens jeg opptrådte i trøye, bukse og skinsuit. Jeg fikk også prøve en tempodrakt med innebygget lomme til startnummeret på ryggen. Dette var spennende greier. I tillegg fikk vi en ultratynn trøye for varme dager. Trøyen var litt gjennomsiktig, men hva gjør vel det når jobben vår er å legge ned timer etter timer på sykkelsetet for å bli mest mulig «fit» for å sykle fort.

LES FLERE TEAM COOP-BLOGGER HER

(Bloggen fortsetter under bildet)

Etter nesten en time i det nye tøyet begynte både rygg og ben å verke, dette var jeg ikke vant til. Å stå opp og ned i så lang tid er ikke bra, jeg er laget for å trå. Jeg måtte komme meg ut på veien igjen. Klokken 10:45 var fotoseansen over og jeg skiftet til det gamle tøyet, det var enda noen dager til vi skulle ha første treningstur i det nye «kitet». Jeg hadde en avtale med resten av Rogabataljonen om oppmøte i Aspervika for noen knallharde bakkedrag klokken 11:00. Coach Magnus hadde allerede kjørt bort for å pushe oss litt ekstra på økten. Jeg gampet 3 kilometer i vei og rakk akkurat oppmøtetidspunktet.

Treningen gikk bra og da jeg kom hjem fra turen kunne jeg se tilbake på en innholdsrik dag og med en erfaring rikere. Selv om det ikke var noe store greier så var jeg faktisk modell for en dag. Det var i hvert fall det sportsdirektøren kalte det og som jeg liker å tro at det var.

Takk for meg og måtte det komme flere anledninger til å vise seg frem i sykkeltøy i den kommende fremtid.

– Krister