Formen visste jeg var god

Kristian Aasvold tok første stikk i Norgescupen....

I helgen som var startet Norgescupen med en kupert rundløype på 22 km i Skien. Dette var nok noe de fleste aktive syklister i Norge hadde sett frem til og gledet seg til gjennom vinterens tøffe treningsøkter på rulla.

TEKST: Kristian Aasvold (Team Coop) FOTO: Westgaardfoto

For min egen del var det langt ifra årets første konkurranse, men med årets første hjemme i Norge var ritt-nervene uansett på plass.

Vi i Team Coop stilte med 6 mann, som er maks av det som er lovlig for ryttere på kontinentallag i Norgescupen, og måtte definitivt tåle favorittstempelet sammen med UNO-X som også stilte med like mange mann.

Selv om jeg var spent følte jeg meg ganske trygg på at dette kom til å bli ett ritt der det var gode muligheter for en god plassering. Formen visste jeg var god, men jeg var mer spent på hvor mye overskudd jeg egentlig hadde, da det bare var 4 dager siden jeg hadde kommet hjem fra en beinhard samling på Gran Canaria sammen med Fredrik Ludvigsson og Øivind Lukkedahl.

Allerede før start var alle på laget enige om at her er det bare å komme seg i ett brudd, da det var veldig mange (178) ryttere på start. I ett så stort felt er det naturligvis stor fare for velt, og ting som teknisk løype og første ritt på 7 måneder for mange ryttere er faktorer som gjør det ekstra risikabelt å sitte for langt bak.

Etter første mål-passering kom Lukkedahl opp til meg og ga beskjed om at i neste bakke støter vi. Dette gikk som planlagt, og på ett par kilometer gikk vi fra å sitte i feltet til å være i en 8-mannsgruppe som skulle vise seg å bli dagens brudd. Det var ett ideelt brudd for oss i Team Coop da vi satt der med tre ryttere (meg, Øivind Lukkedahl og Håkon Aalrust), samt en UNO-X (Jonas Abrahamsen) og noen kjøresterke klubbryttere. Vi opparbeidet oss fort ett godt forsprang, og skjønte tidlig at dette kommer til å gå hele veien inn til mål.

Når det gjensto to runder av totalt syv hadde vi fått så stort forsprang at det begynte å bli uenigheter i gruppa, dette da de fleste allerede hadde begynt å tenke på hvordan de ville løse finalen og derfor ville spare krefter. Etter litt «luring» og støting delte gruppa seg i flere deler, og jeg satt i front sammen med Jonas Abrahamsen, Andreas Leknessund og Martin Bugge.

Inn i den tøffeste bakken på siste runde støtet Jonas Abrahamsen nok en gang, og dermed var vi bare to mann igjen på toppen. Vi samarbeidet nok til at de to andre aldri kom opp igjen, men jeg var forberedt på at Abrahamsen ville prøve en siste gang å bli kvitt meg i siste bakke med en drøy kilometer til mål.

Bakken kom, og Abrahamsen støtet som forventet. På hjemmebane i Skien og med mange kjente rundt løypa hadde han all grunn til å gi det ett siste forsøk, men heldigvis for meg klarte jeg å tette luka på flata etter toppen. Inn på oppløpet følte jeg meg ganske trygg på at jeg kom til å vinne, og da jeg gikk til med 150 meter til streken fikk jeg de meterne jeg trengte til å ta min første Norgescup-seier.

Det var en god følelse å ta sin første Norgescup-seier, selv om dette ikke var årets største mål er det alltid moro med en seier. Siden dette var årets første Norgescup-ritt leder jeg nå sammenlagt. Hovedfokus for resten av sesongen er absolutt ikke Norgescupritt, men om det passer seg så skal jeg prøve å få deltatt i flere ritt. Det virker kanskje spesielt å ikke gå all in for å forsvare denne sammenlagt-ledelsen, men når målet er å komme seg inn i proffsirkuset kan man ikke bare reise rundt å vinne Norgescupritt.

Den kommende perioden blir viktig med mange gode ritt, og jeg gleder meg spesielt til Sundvolden og Ringerike GP samt Tour of Norway – så får vi se om jeg dukker opp på startstreken under NC 2 i Sandnes.

KATEGORIER
AktueltBlogg

RELATERTE INNLEGG