Fjern alt som heter aldersklasser

Kompakte arrangementer er fremtidens format for sykkelkrossen i Norge.

Skaperne bak Superpokal har opplevd eventyrlig vekst de siste årene, men ser nå noen mørke skyver sive inn over kross-miljøet i Norge.

TEKST: Thomas Larsen Røed FOTO: Marius Nilsen

 

Vi startet på Voldsløkka i 2013. Sykkelkrossen var i ferd med å få en liten renessanse i Norge. Men vi savnet et lavterskelritt her i Oslo.

Så vi inviterte noen venner, møtte opp på morgenen, stakk løypa og kjørte løp. Vi var rundt 30 stykker, det var stor moro og relativt enkelt. Vi var vel fem-seks stykker som arrangerte, og deltok selv alle mann.

Året etter giret vi opp. Kalte det Superpokal og gjorde hele arrangementet hakket proffere. Da forsto vi at dette kunne være gøy å se på for publikum, og siden har mye handlet om å skape et kompakt arrangement som trekker tilskuere. Brått ble Superpokal det viktigste rittet å sykle her i landet – ved siden av NM.

Følelsen av å sykle med hundrevis av heiende tilskuere er fantastisk – noe mosjonister sjeldent får oppleve – og derfor sitter bråtevis av syklister og oppdaterer påmeldingssiden klokken tolv på en torsdag for å sikre seg en plass før det blir utsolgt.

Vi gir en opplevelse på Voldsløkka, og da går det prestisje i å vinne for eliten også – spesielt når vi er sykkelkross-nerder og legger stoltheten vår i å sette den kuleste løypa i landet. Så vi har vært utsolgt hvert år, og gradvis økt profesjonaliteten på arrangementet.

Truer interessen

I år hadde vi 150 påmeldte fordelt på to startpuljer, og rundt 6-700 tilskuere i løpet av dagen. Men jeg ser også at interessen i NC er noe dalende.

Det var flere på start da jeg syklet aktivt i 2014. Det er synd, men forståelig. Å drive med kross er latterlig gøy, men også krevende. Når cupen spres som den gjør og formatet gjør at mange klasser starter med 2-3 på streken, mister man noen viktige elementer.

Det skal være 50 nervøse syklister på start, livredde for å havne bak i leksa – det er da det blir spennende både å sykle og å se på.

Får alle plass på første rad og nivåforskjellene er store kan man like gjerne dele ut plasseringene på forhånd – og hvem gidder å se på det?

Mitt tips er å fjerne alt som heter aldersklasser. Kjør A-heat, B-heat osv. Lag kompakte arrangementer som gjør at de som sykler de første puljene gidder å se eliten sykle til slutt, for de færreste gidder å vente tre timer etter de har syklet for å se de beste. Skrytemulighetene er tynne over å ha kommet på podiet når det er to til start i puljen.

Om det ikke skjer noe frykter jeg at cupen ikke vil overleve, og da ser det mørkt ut for sykkelkross i Norge.

Miljøet må vokse

Jeg håper det tar seg opp igjen. Det satses blant de beste, men uten bredden blir det ikke arrangementer og rekruttering. Nå skal vi evaluere vårt arrangement internt og bestemme oss hva vi gjør fremover.

Vi begynner å nærme oss toppen i hva det er mulig å trekke av både deltagere og tilskuere sånn situasjonen er nå, så spørsmålet blir om vi skal fortsette å gjøre det samme eller utvikle oss i en retning.

Hvor det blir er for tidlig å si, men jeg håper på et voksende krossmiljø i Norge de neste årene.

KATEGORIER
AktueltBloggNorske ritt

RELATERTE INNLEGG