En syklist i eksil

I livet til en profesjonell syklist må alt dreie seg om konkurranse, trening, ernæring, søvn og hvile. En evig sirkel der maksimering av prestasjon står i fokus. Denne altomfattende og puritanske tilværelsen er også delikat og sårbar for eksterne forstyrrelser. Andrei Grivko, født og oppvokst på Krimhalvøya, har derfor akkurat lagt bak seg to turbulente sesonger på sykkelsetet.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Pressesport

I 2015 sykler han Tour de France uten den store uvissheten. Angsten, gruen og den urolige klumpen i magen er imidlertid aldri helt borte. Dag inn og dag ut jobber en pliktoppfyllende Andrei Grivko utrettelig for sin Astana-kaptein Vincenzo Nibali. Både han og italieneren har slitt tungt i den kvelende, franske varmen. Nibali er også ute av form og ikke i stand til å forsvare sin gule trøye fra i fjor. Parallelt med Nibalis synkende sammenlagtplassering, vokser frustrasjonen hos lagledelsen eksponentielt. Astana er under press. Etter Nibalis Tour-seier har laget levd i kronisk assosiasjon med doping og UCI har prøvd å trekke WorldTour-lisensen tilbake. I 2014 var Astana det dominerende laget. Nå lider Nibali et ydmykende nederlag for Chris Froome.

Den sportslige nedturen og lagets dårlige PR til tross, Grivko opplevde en mye tøffere tid under fjorårets Tour de France. Selv om Nibali eide den gule trøyen i over to uker, gikk den 32 år gamle ukrainerens tanker da til familien i Simferopol på en annekterte Krimhalvøya.

– Det er vanskelig å konsentrere på sykling når man vet at familien er der borte. Jeg har prøvd å snakke med dem regelmessig, men det er vanskelig, sa Grivko i et intervju med L’Equipe sommeren 2014.

Da hadde et fly med hovedsakelig nederlandske turister på vei til Malaysia akkurat blitt skutt ned over området. Et år senere er situasjonen fortsatt svært anspent i Simferopol, der hans far og søster bor. Krimhalvøya er de facto skilt ut fra Ukraina og må regnes som et russisk protektorat. Etter at Russland dundret inn og heiste flagget i februar 2014, har situasjonen blir mer stabil. Samtidig har to internasjonale fredsavtaler sviktet ukrainernes ønske om fred og forutsigbarhet.

– Folk i området lider fortsatt. Selv om jeg vil, kan ikke jeg dra hjem ennå. Det er ikke trygt, forteller Grivko til Sykkelmagasinet på jobb under Tour de France i 2015.

Han ber oss ikke skrive navnene på noen av familiemedlemmene av frykt for forfølgelse. Han forteller om sin søster som myndighetene forsøker å tvinge over på russisk pass. Uten russiske papirer får man nemlig ikke jobb, pensjon eller andre grunnleggende sosiale goder. Grivko bor til vanlig i Monaco, hvilket er langt i fra den verste plassen å leve i eksil. Men han savner familien dypt og håper muligheten til å besøke dem kommer snart.

– For Russland regnes Krim som Russland nå. Jeg tror ikke resten av verden ser det på samme måte, sier Grivko.

Ifølge Astana-rytteren har den rike, pro-ukrainske befolkning i Simferopol hovedsakelig flyttet til Kiev. De som måtte være igjen, og som motsatte seg Vladimir Putins annektering, ble forhindret å stemme i folkeavstemningen om halvøyens fremtid våren 2014. Nå forhindres de også fra å leve et normalt liv.

– De lever under et terror-regime. Frykten er stor og det er langt i fra et normalt liv. Det er et liv i frykt og man kan ikke stole på noen. Regjeringen har mindre og mindre tillit hos folket, sier Grivko.

UCI Road World Championships - Day Five

Ukraina er i dag en splittet nasjon som har sett politisk og økonomisk vanstyre gjennom 25 år. Da Viktor Jusjtsjenko og Julia Tymosjenko kom til makten etter Oransjerevolusjonen i 2005, grep de ikke muligheten til å reformere og samle landet. Ukraina er et kompleks lappeteppe av geografiske områder som historisk har tilhørt ulike stater og imperier. I øst dominerte det russiske imperiet og Sovjetunionen, i vest Polen og Østerrike-Ungarn. Landets befolkning består av både ortodokse kristne og katolikker. En av de ortodokse kirkene er styrt fra Moskva, to andre ortodokse kirker har sine hovedseter i Kiev. I tillegg er det russiske språket utbredt, selv om det bare er ukrainsk som har offisiell status for hele landet.

Krimhalvøya har blitt erobret og kontrollert mange ganger gjennom historien. I 1954 ble Krim overført fra Den russiske sovjetrepublikken (Russisk SSR) til Den ukrainske sovjetrepublikken (Ukrainsk SSR). I 1991 fikk området status som autonom republikk under Ukraina, men da nasjonen senere ble selvstendig, startet også en opprørsbevegelse som ønsket å være del av Russland. Uten støtte fra Kreml ble halvøyen imidlertid værende som del av Ukraina. Russlands holdning har åpenbart endret seg dramatisk.

Ifølge Transparency International er Ukraina det desidert mest korrupte i Europa. Siden 2009 har landets BNP falt med over 15 prosent. I denne desperate situasjonen dras landet mellom EU og Russland. I øst loves det økonomisk stabilitet, da Ukraina er svært avhengig av russisk olje og gass. I vest står en åpen dør mot konsolidert demokratisering, da EU ønsker å bidra til nødvendige politiske reformer.

– Men det er mer komplisert enn som så. Man kan ikke dele folket i to grupper. Det finnes russiskspråklige som er pro-EU, og det finnes ukrainskspråklige som vil ha tettere bånd til Russland. Problemet er at politikerne har ingen tillit. De misbruker makten sin, forklarer Grivko.

I sine beste år har han vært lojal mot Astana, og Astana har vært lojal mot ham. Selv om laget huser mange nasjonaliteter, må man politisk sett regne Alexander Vinokourovs mannskap som et kasakhstansk landslag. Laget er oppkalt etter landets hovedstad og draktene er en blåkopi av nasjonens flagg. Dessuten, gjennom lagets økonomiske støttespillere og politiske formyndere, er forbindelsene til Russland svært korte. Grivko vil uansett ikke legge skjul på sine politiske standpunkt, til tross for at han under årets Tour ennå ikke hadde signert en ny avtale med laget.

– Jeg vet det er best at jeg sier så lite som mulig om dette. Men når jeg ikke sitter på sykkelen, står jeg fritt til å ytre mine egne politiske meninger, sier Grivko rakrygget. – Det er viktig at saken holdes i livet. Dette er en krig og man må ikke tro at det stoppe i Ukraina. Andre land i Øst-Europa lever også med den samme frykten. I de baltiske landene snakker man også om hva som kan skje i verste fall.

SERAING/CAMBRAI

Etter at han fullførte Tour de France i sommer ble Grivko tilbudt en forlengelse med Astana. Kontrakten ble utvidet med enda ett år. Senere på året valgte Grivko å auksjonere bort sykkelen til støtte for ukrainske soldater som er blitt skadet i konflikten med Russland. Et lite, men ikke uvesentlig bidrag. Grivko mener imidlertid at Vesten gjør mindre enn ventet for å hjelpe ukrainerne som nå lever under russisk styre.

– Mange forventer at Vesten, EU og USA skal gjøre mer for Ukraina. Akkurat nå har de satt i gang mange sanksjoner mot Russland, men det forventes mer. Mange tusen har allerede dødd eller forsvunnet og forfølgelsen fortsetter. Vi gjorde Vesten en stor tjeneste da vi bygget ned atomreaktorene våre. Det var verdens største atomprogram som nå er borte. Kanskje nå er tiden kommet for å betale oss tilbake, sier Grivko retorisk.

– Men det er ikke bare i Krim at det er problemer. Se bare på Donetsk der det skytes hver eneste dag, uten at noen snakker om det. Mange flytter bort fra disse områdene, fordi det er utrolig farlig å bo der.

Vil han noen gang dra tilbake?

– Jeg vet ikke. Akkurat nå må jeg fokusere på livet mitt som syklist. Jeg håper at situasjonen bedrer seg raskt og at det ikke varer i mange år til. Jeg vil sykle enda noen år og kan ikke kombinere det med et liv i Ukraina. Hvis jeg skal sykle VM, skal jeg hvert fall gjøre det med ukrainsk pass, avslutter Grivko – med en satirisk tone i stemmen.

KATEGORIER
AktueltProfilerTour de France

RELATERTE INNLEGG